Kast mindre mat!

Jeg vil "offisielt" åpne denne bloggen med å rette fokuset mot noe de aller fleste av oss kan bidra med og forbedre hver eneste dag:

Å kaste mindre mat!

I dette innlegget vil jeg ta opp både humanitære konsekvenser, miljøkonsekvenser, direkte tips til hva vi kan gjøre i hverdagen, relevante lenker til mer informasjon om problematikken via engasjerte forfattere og viktige dokumentarer, med trailer. Dette blir sannsynligvis et av de lengste innleggene jeg skriver, men jeg kommer til å ta opp konsekvensene av våre mat- og avfallsvaner i mye større grad fremover, i tillegg til hvordan vi samfunnsrettet kan og bør endre utviklingen.

De fleste av oss hørte som barn av enten foreldrene våre eller lærerne på skolen at vi måtte spise opp maten vår, og ikke kaste den. Argumentet var "de sultende barna i Afrika", noe de fleste av oss også avfeide. For hvordan skulle akkurat den maten vi ikke spiste opp hjelpe disse barna? Hvordan skulle den komme dem til nytte? Når jeg nå er mye eldre, og har lært mer om forskjellige sammenhenger, vil jeg si at foreldrene og lærerne hadde rett.

Den globale situasjonen i dag, gjør at matvarer transporteres over store avstander. Ris, hvete og tropisk frukt er noen få eksempler på slike matvarer. Men når vi leser i avisene om globale matvarekriser, uten å merke noe til det, verken prismessig eller med mindre utvalg og tilgjengelighet, så har vi faktisk et problem. Og vi, konsumentene, er en del av årsaken. De store butikkene gir oss i stor grad det vi krever av dem, og når vi ikke ønsker å betale mer for risen selv om avlinger slår feil, er det på sett og vis helt rasjonelt at det kjøpes opp store partier for å presse prisene ned her til lands. Men hva skjer i de delene av verden der man ikke har denne muligheten? Det er der den største smellen kommer når prisene stiger og tilgjengeligheten blir lavere. I en stadig mer globalisert verden, er større og større deler av verdensmarkedet felles for både industri- og utviklingsland. Og da blir det plutselig veldig relevant for "barna i Afrika" hvor mye av denne maten som havner i søppelet vårt.


Hverdagstips:
Mine beste tips til hverdagen, som har hjulpet meg både økonomisk og til å leve noe mer etisk og bærekraftig, er blant annet å planlegge hva man skal handle. Det er veldig lett å bli påvirket av impulser og dermed handle mer mat enn det man klarer å spise opp, og de fleste i Norge har  råd til dette. I tillegg er det mange som tenker én dag av gangen, og ikke en sammenheng av retter og ingredienser. Som en konsekvens havner mye i søppelkassen. Dette kan unngås ved enkle tiltak:

- Sett opp en ukesmeny
Synes du det er vanskelig å bli inspirert, kan du sette opp favorittretter, eller finne inspirasjon i kokebøker eller i oppskrifter på nett.

- Få ingrediensene til å samstemme
Økonomisk kan det lønne seg å kjøpe større pakker når man handler, men pass på å bruke disse varene før de utgår, og unngå å kaste dem. Et eksempel er kilopakker med gulrøtter. Man bruker sjelden alle samtidig, men hva med gulrotsuppe neste dag? Og en gulrot til lunsj?

- Skriv handlelister
Pass på å bare kjøpe ting du faktisk trenger, så har du kontroll på det som finnes i kjøleskapet, og unngår lettere at maten blir gammel. 

- Frys ned restene
Det er ingen grunn til at de skal havne i søppla. Har du ikke lyst på det neste dag, kan du fryse de ned og slippe å lage middag en annen dag.

- Finn ut hvordan råvarene holder seg best
Det er ikke alltid lett å vite hvor lenge salaten holder seg frisk, og med store pakker kan det være vanskelig å få spist det opp før det blir dårlig. Men bruk litt tid på å finne ut hvordan du oppbevarer frukt og grønt på beste måte, så holder det lenger. Se for eksempel KOLONIHAGENS OPPBEVARINGSTIPS her: http://www.kolonihagen.no/?aid=9075712

- Forsyn deg heller med for lite enn for mye, og forsyn deg flere ganger
Rester er mildt sagt ikke like delikate rett fra en brukt tallerken... Dersom du spiser ute, og sjelden spiser opp maten, kan du spørre om å få en barneporsjon, eller bare mindre av det du ikke er så glad i. Porsjonene som serveres på restauranter er ofte for store for mange, spesielt jenter. Her kan det også spares penger.

Listen høres kanskje både gammeldags og selvsagt ut, men det er en hjelp i hverdagen. Det er faktisk ikke så mye som skal til for å bli mer bevisst. Og utover målet å kaste mindre, blir det lettere å få en oversikt over hva man spiser - kanskje kan man bedre kostholdet i samme slengen? Men husk at dette kun er fokusert på å kaste mindre mat - det er mye mer som kan gjøres i hjemmet og i hverdagen for en mer bærekraftig livsstil!



Men hvorfor skal man kaste mindre mat?


Humanitære aspekter:
Jeg nevnte i begynnelsen av innlegget en av de humanitære årsakene: Nemlig et felles verdensmarked for mat, der vi i vår del av verden kommer særlig godt ut, uavhengig av den globale situasjonen. Dette er en utvikling jeg er overbevist om at svært få ønsker å stå for, når omtrent én milliard mennesker i verden sulter. En beregning som er benyttet i dokumentarfilmen "Taste the Waste" konkluderer med at den maten som årlig kastes bare i Europa, overskrider den mengden mat som trengs til hele verdens sultende, med dobbelt så mye! Dét er betydelig! Og her er det snakk om mat som fremdeles er spiselig når det havner i søppelet.

Bare traileren til dokumentarfilmen "Taste the Waste" tar opp mye av problematikken:

Dersom dette budskapet går like mye inn på deg som det går inn på meg, vil jeg også anbefale å ta en titt på hjemmesiden til denne dokumentarfilmen, der det også står skrevet en del om problematikken, og om hvem man møter i filmen: http://tastethewaste.com/info/film


Tristram Stuart:
En svært viktig pågangsdriver for å gjøre dette til en viktig samfunnsdebatt er historiker og forfatter Tristram Stuart, som dette året tildeles Sofieprisen: "Tristram Stuart tildeles Sofieprisen 2011 for hvordan han ved å tenke nytt og kreativt, bruk av humor og illustrerende eksempler som gir rom for ettertanke retter søkelyset på en av vår tids største moralske og miljømessige skandaler: Kasting av mat." (hentet fra: http://www.sofieprisen.no/Norsk/index.html)

Og om Sofieprisen: "Sofieprisen er en internasjonal pris (US $ 100.000,00) for miljø og bærekraftig utvikling som deles ut i midten juni hvert år. Den ble opprettet for å inspirere personer som arbeider for en bærekraftig fremtid." (hentet fra: http://www.sofieprisen.no/Norsk/Om_Sofieprisen/index.html)

For mer informasjon om Tristram Stuart, se
Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Tristram_Stuart og
Tristram Stuarts hjemmeside: http://www.tristramstuart.co.uk/.

Jeg vil på det sterkeste anbefale å ta en titt på Stuarts egen "Food Waste Facts" liste, som dere finner her:
http://www.tristramstuart.co.uk/FoodWasteFacts.html


Miljøaspekter:
Konsekvensene av den ugunstige situasjonen er store, også for miljøproblematikken, som totalt sett er ekstremt omfattende. Når vi kaster mat, har det blant annet en betydning...

... hvordan vi kaster mat:
Dersom mat får råtne, frigjøres metan (CH4), som er 25 ganger verre som klimagass enn det karbondioksid (CO2) er.

... for sammenhengen mellom jordbruk og vannreserver:
Jordbruk krever store mengder vann, som verden over begynner å bli svært ettertraktet, ettersom tilgangen til rent vann blir stadig dårligere. Det sies for eksempel at det ikke lenger finnes en dråpe naturlig rent vann igjen i India. Det er vanskelig for oss i Norge å forestille oss, når vi har store fosser, breer, innsjøer og elver, og dermed svært god tilgang på rent ferskvann. Det er i denne sammenhengen ekstremt viktig å kontrollere avrenningen av stoffer som nitrogen og fosfor fra jordbruk til elver og innsjøer. Det er mange eksempler på stor forurensning ved betydelige algeoppblomstringer som følge av slik avrenning. Et av dem er Vannsjø i Østfold.

... hvordan jordbruksområdene kunne vært brukt:
Tar man i betraktning de områdene som kreves for å dyrke den maten som går rett i søppelet, kunne mye karbondioksid (CO2) vært bundet opp i trær, dersom det i stedet ble plantet skog, eller i mange tilfeller, ikke vært hugget ned skog.

... hvilke konsekvenser jordbruk generelt har på klimaet:
Globalt sett, står jordbruk for mer enn 1/3 av verdens klimagassutslipp. Her er energiforbruk, gjødsling og landområder tatt i betraktning.

... at beregninger viser at hele 10% av klimagassutslippene fra rike land kommer fra dyrking av mat som går rett i søppelet

Dette er kun noen få av miljøkonsekvensene, og min oppfordring er i denne omgang å være mer bevisst de små valgene man tar! Kjøp mindre, kast mindre og still krav til butikkene!

Ønsker du å gjøre mer?
Tristram Stuart gjester Norge i midten av juni i forbindelse med mottakelsen av Sofieprisen den 15. juni. I denne sammenhengen er miljøorganisasjonen Framtiden i Våre Hender med på arrangementet "Mat for 2011", som torsdag 16. juni vil foregå på Eidsvoll-plassen foran Stortinget mellom kl 11-14.

"Mat for 2011" er inspirert av Stuarts initiativ og gjennomføring av arrangementet "Feeding the 5000" (http://www.feeding5k.org/), der gratis lunsj bestående av curry, smooties og frisk frukt og grønt, som ellers ville blitt kastet bl.a. av supermarkeder, gis ut gratis. Jeg har meldt meg som frivillig i Framtiden i Våre Hender ved Blindern for å gjøre "Mat for 2011" til et minst like bra arrangement. Dersom du også ønsker å stille opp som frivillig på dette arrangementet, kan du sende en e-post til blindern@framtiden.no, og skrive "Frivillig "Mat for 2011"" i emnefeltet. Dersom du ønsker mer imformasjon om arrangementet, kan spørsmål rettes til samme epost-adresse, i tillegg til at jeg fortløpende vil komme med mer informasjon her på bloggen. Du kan selvfølgelig også stille spørsmål til meg, så svarer jeg gladelig med all den informasjonen jeg har.

Uansett om du vil være frivillig, er nysgjerrig eller sulten, vil jeg ønske hjertelig velkommen til lunsj foran Stortinget torsdag 16. juni mellom kl 11-14!